“””””””””””””””””””
Poeti nxjerr fjalen magjike te zemres
E bèn dashuri ,edhe kèngè dasme ,
Bèhet monument dhe epitaf pèr te rènèt,
Por mund te bèhèt ,dhe e shtène arme .
Boja e penès sime s’ka plumbat e kallashit
Ato godasin me fludhuren e fjalès magjike
Qè mer hov ,ne vijaskat e tytès sè stilolapsit ,
Dhe kthehet jehonè krismash ,mbi ligèsite specifike .
Penè te kam dashur ,si driten diellore ,
Kur ti mè doje ,si njè ditar tè fresket ,
Etja shuhet ,me cdo substancè ujore ,
Dhe mua me ke ,burim te pashtershèm.
Nè sekretin tone ,s’mund te hyj askush
Dhe po tè dojè me ngulm ,tè dije patjetèr ,
Ti je per mua ,jehonè ndèr vite
Do nusèrojme bashkè ,dhe dekatèn tjeter!
“Kèta qè vdekjen ma ndjellin
janè poetèt
Poetet me njèri -tjetrin nuk
duhen kurrè!
Kur gripi mè zèn i ngrenè veshèt
Dhe bèjnè sikur i vjen keq :
“Vèrtetè i sèmurè “?
DRITÈRO AGOLLI”
ME 10 .6 .2020
TIRANE /ALBANIA /