KA NJE VIT’, PO KRRAT SI SORRAT
—- ==== —-====—-====—-====
Tridhjet vjet, s’ta pam’ surratin
Ka nje vit, na çave trapin
Tridhjet vjet, ku ishe strukur
Ka nje vit, perdite dukur
—-
Tridhjet vjet, s’tu ngjallen morrat
Ka nje vit, po krrat si sorrat
Tridhjet vjet s’ta degjum zanin
Ka nje vit, po ben tellallim
—-
Nuk quditen, jo Shqipetaret
Se ket’ pun, bejne tellallet
E u bijne, me forc’ trumbetes
Kur i shkojn’ mbrapa, rrumpetes
—-
Bijt’ e rrumpes, po bejn’ pall’
Sa ta ken, rrumpallen gjall’
Vrapaturr, avion, n’avion
Leku leter, vjen e shkon
—-
I pagu’n rrumpalla, paret
Se i vodhi Shqipetaret
Veç ket’ pune, bejn’ tradhetaret
Mbrapa shkojn’ hiena-idhtaret
—-
Nga na doli, Kokalari
Qe se pame, ketej pari
Tridhjet vjet, ku ishte hiena
Tash per gjah, ne net’ te errta
Permbas hijes, shkon kjo rrena
Ofnduese, krejt pa frena
Nuk ka pordh, por hedh ca fena
—-
Mos e merrni per njeri
O Shqiptar, u thot Kabeti
Kjo esht’, veç lemeri
Eshte pjelle, nga laneti