…BESIMI TEK ..FORCA E FJALES SE MJEKUT !
Ecte dhe vazhdonte te perseritete ,me vehten e saj,fjalet e mjekut :” E kaluan rrezikun per jeten…..!.. .Besoj se do te behen me mire ! Besimin me kopetencen e Tij e morri me vehte,ne udhetimin e gjate per te mbritur sa me shpejt ne ate qytet jugor..Zbriti nga autobuzi dhe filloi te ecte, ne rrugicat e kalldremta te qytetit.te saj qe “zbrisnin” dhe bashkoheshin prane Monomenti. “Luftetari i Lirise “per ta perciell lajmin tek njerezit e dashur te familjes qe e prisnin. E njihte mire ,.qytetin e saj.te.lindjes ,rrugicat e kalldremta , shtepite karakteristike ,e oborret e shtruara me plloca te rrethuara me lule . Sofatet e gurta, afer dyerve te jashme te shtepive,qe sherbenin per t’u ulur qetesisht …per te biseduar dhe punuar.krijime artistike.. ..
! Kishte ndiesi te vecanta per rrugicen ku banonte…me shtepi karakteristike te zones…Shtepija e saj dallohej nga kumbulla e madhe qe varej mbi avelli dhe jargavani qe kishte vite i lakuar tek pjergulla qe rrethonte shtepine .
Trokiti lehte tek doreza qe zbukuronte deren e jashtme te shtepise por dhe lajmeronte me trokitjen e saj per ta hapur ate Qendroi ne heshtje pritjeje…
Degjoi nje zhurme te lehte hapash..i dalloi , Ishin hapat e nena qe priste …Se bashku ngjiten shkallet e gurta te shtepise te vijezuara me kujdes nga duart e saj
.Cardhaku i vogel i afroi zhurmen e bisedave por dhe levizjet gazmore te femijeve.Ishin.motrat me femijet e tyre .E priten me kembe duke bere levizje me veshtrimin drejt saj….
E lane ne harese pyetjen :” A u lodhe nga udhetimi i gjate…nga lejmi qe kishin gjithe diten qe prisnin ne ankth Ajo e dinte sepse.dhe vete e kidhte patur ate ndjenje prandaj shpejtoi pergjigj..;” Qendruam bashke me motren dhe vellane….! Ishim mire…por mendjen e kishin tek femijet e vegjel te tyre…!
…Ato ,disi te qetesuara u ulen perseri pa ia ndare veshtrimin… Nena i’u afrua e perlotur duke e perqafuar..!…
Takova mjekun …vazhdoi ajo….perseri degjoi levizjen e tyre.
Ai fliste qete Forca e fjaleve te Tij shprehte kenaqesite humane per jeten me bindjen se e kishin kaluar krizen …U emocionava….kete bindje te mjekut shpejtova t”ua u benja me dije motres dhe vellait qe prisnin….Sa u qetesuan….gezimin e tyre nuk gjej dot fjale per t’ja u shprehur, moren force ,shprese Mjeku sheron dhe me fjalen,me ndikimin e fuqishem te.saj.me bindjen per te luftuar me vullnet per jeten..
U larguva….ktheva koken per t’i veshtruar por ata ishin larguar ,brenda spitalit me te qete…Ato fjale plot kopetence te mjakut me bene te shpejtoja per t’ia u sjelle Ju…! Heshti e emocionuar…nuk e ndjeva lodhjen e rruges se gjate…! Me besoni….nga gezimi….!
..Sa ndikuan ato fjale.!?U perloten …
Motrat u larguan te gezuara…Nena kerkonte t’ia perseriste fjalet e mjekut disa here…..dhe kur u shrine per te fjatur,me velenxet e punuar nga duart e saj..
, Sa force ka fjala,mendoi ajo,sa!? Ajo zbuti dhimbjen tek te gjithe zgjoi dhe forcoi vulnetin per jeten tek ata qe e kishin humbur ate