Je puhize qe fryn e ngroh ne pranvre.
QOFSH LAVDERUAR PER KOHEN E SHKUAR
Si me shkele ne shpirt papritur,
Atje ku ngrita nje shtepi
Ci bere syte kujt ja shite
Si munde te me lesh pa sy?!
Per ty do falja mbreterite
Zemren e nxora jashte per ty
Me gjoks i prita stuhite
E s’di c’do beja me per ty.
Si mund te shkelja bese e nder
Ungjillit vene doren time,
Me lotin sumbull nen qerpik
Thermova dhembjn ne therime.
Per ty dhe vdekjen do ta vdisja
Ty s’te shkembej me asnje cmim
Ne qimitere me qef do zbrisja
Sa te perdhosja emrin tim.
Tani ti fle e shikon endra
Gjalle a vdekur je,nuk di!
Mbi pende fli apo mbi perla
Po s’dhembi s’eshte dashuri.
Digjet qiriri bri dritares
Ashtu ngadale si imi shpirt
E njeri tjetrit i qajme hallet
Ashtu ne heshtje natyrisht.
Qofsh lavderuar per kohen e shkuar
Kur me gjithe shpirt me thire shpirt
Dallget kur me mbajte ne duar
Kur e gjithe bota jona ish.
Bekuar qofsh ne jete te jeteve
Mallkimit vete iu bere fli
Kur shtratin ndave me urrejtjen
E ferra mbolle ne tendin shpirt.