“”””””””””””””””””””
Ate prag une kaperceva.
Njomezak si gjithe te tjere.
Dhe hyra ne ate fidanishte.
Me emrin e bukur SKENDERBEJ.
Nje cante ne krahe mbaja.
Sjelle me vete nga fshati.
Brenda byrek te t’ hollur nga nena
Ca djathte e nje cope kulaci.
Merak kish e shtrenjte nene.
Qe une Ika aq larg.
Nga fshati rralle Isha larguar.
Vec kur me babane shkonim ne mal.
Nisa aty nje jete te re.
Ne ate vend me shoke shume.
U rreshtuam nje nga nje.
E ne dysheke te bute fjetem gjume.
Cdo mengjes na zgjonte burial
Me vrap benim fiskulture.
Pastaj krevatet rregullonim
Kudo kish pasterti , rregull e kulture.
E une djaloshi nga fshati
Veshur me te bukuren uniforme.
C do dite me rritej shtati.
E shume mesoja ne ate shkolle.
Kater vite iken shpejt.
Ne ate shkolle me emrin SKENDERBEJ.
Une mokrari I ndrojtur e I urte.
Per oficer vazhdova shkollen me tej
Vitet iken e une jam plakur.
Sherbeva mbi dyzet vjet si ushtarak.
Dhe tani qe jam pensionist
Me mall e kujtoj ate prag